Fra rekkevidde til menneskemøter

Jeg tar en pause fra sosiale medier. Som et bevisst, strukturelt eksperiment i hvordan jeg forholder meg til verden og min egen oppmerksomhet. Det konstante tempoet, den polerte synligheten og den uendelige strømmen av inntrykk passer ikke med hvordan jeg ønsker å være tilstede. Selv i korte pauser merker jeg at blikket dras mot andres liv, og at innblikket jeg får gir en illusorisk opplevelse av kontakt – en nærhet som aldri helt når frem.

Timer forsvinner på det jeg egentlig ikke ønsker å bruke tid på, ikke fordi jeg mangler disiplin, men fordi systemene er designet for å fange oppmerksomhet, ikke for å nære refleksjon. Paradokset med sosiale medier er tydelig: vi tror vi har valgfrihet, men algoritmer og strømmer bestemmer hva vi ser, når og hvordan. I dette gapet vokser behovet for ekte nærvær og menneskemøter.

Jeg velger derfor å gi meg selv rom – tid fremfor rekkevidde, relasjoner fremfor likes, dybde og kompleksitet fremfor enkelhet og polert synlighet. Jeg gir plass til rytme og flyt fremfor strategi og plan. Dette er ikke bare en pause, men en strukturell endring i hvordan jeg skaper rom for refleksjon, dialog og menneskemøter, et rom som ikke fanges av algoritmenes imperativ eller det konstante presset om synlighet.

Dette rommet kaller jeg Mellomrommet. Det er ikke tomt – tvert imot, det er fullt av liv. Et sted mellom det vi vet og det vi ennå ikke forstår, der dialog får puste og refleksjon får tid til å utvikle seg. Mellomrommet er her møtet mellom mennesker kan finne retning, her oppstår bevegelighet, fordi ingenting er fastlåst. Det er her ulikheter kan møtes, perspektiver undersøkes, og nye forbindelser skapes.

Å ta en pause fra sosiale medier handler ikke bare om å logge av, men om å skape tilstedeværelse: fra støy til resonans, fra illusorisk kontakt til ekte relasjon.

Refleksjoner er mitt svar på behovet for ro, nærvær og menneskemøter. Tekstene kommer når de kommer, i flyt og rytme, som en kontinuerlig samtale mellom det kjente og det ukjente, mellom tanke og erfaring, mellom struktur og frihet.

Her deler jeg tekster – kunstneriske og personlige – små drypp fra Mellomrommet. Jeg følger min egen rytme og frihet, men bygger alltid på prinsippene for refleksjon: å skape forståelse, belyse ulike perspektiver og gå i dybden. Ordene får vokse i sitt eget tempo, uten press, uten algoritmer, uten mål om rekkevidde.

Om du ønsker å følge med videre, kan du melde deg på e-postlisten min.