LIVET: Naturen som vi deltar i

Alltid rasjonell. Alltid kontroll. “Det er bare å ta seg sammen.” Så kom angsten. Den dagen innså jeg at ingenting kunne kontrolleres, at livet ikke lot seg styre av vilje alene. Og i det øyeblikket åpnet naturen seg for meg på en ny måte.

Trærne bøyer seg i vinden, elven finner alltid sin vei, lyset glir over fjell og vann. Alt er bevegelse, alt er prosess. Ingenting kan tvinges, ingenting kan stoppes. Vi kan ikke styre, vi kan bare følge, la oss formes av rytmen som alltid er der.

Jeg har opplevd hvordan naturen kan bryte gjennom stillheten i hodet og åpne rom for noe større. Små tegn minner oss om livets dynamikk: et blad som finner lys, vann som finner veien, små skapninger som navigerer hindringer. Variasjon skaper nye mønstre, endring gir læring, avvik gir innsikt.

Disse øyeblikkene, denne strømmen, ledet meg videre til noe jeg etter hvert har begynt å kalle Livet. Ikke livet som kan planlegges, måles eller kontrolleres, men livet som alltid er i bevegelse, alltid i prosess, alltid levende.

Livet finnes i rytmen mellom alt som beveger seg. I vinden som leker med bladene, i elvens stille strømning, i lyset som skifter over landskapet. Hvert øyeblikk formes av alt som skjer rundt det, og hvert øyeblikk former i sin tur alt som følger. Det finnes ingen start og ingen slutt, ingen punkt som kan eies – bare pulsen som går gjennom alt.

Å følge denne rytmen er å åpne seg for livets puls, å se, lytte og erfare. Å la seg formes, la seg bevege, la prosessen virke. Når vi prøver å tvinge eller forstå alt, går vi glipp av flyten. Når vi slipper, ser vi sammenhenger vi ikke kunne planlegge, opplever rytmer som alltid har vært der, og blir deltakere i noe større enn oss selv.

Livet minner oss om noe grunnleggende: alt er sammenvevd. Vi kan ikke skilles fra landskapet vi går i, elven vi følger, vinden vi kjenner mot huden. Alt påvirker alt. Hver endring, hver bevegelse – fra vinden, vannet, lyset eller steinen – er en del av livets språk.

Å leve i takt med denne pulsen er ikke å mestre livet. Det er å erfare det. Det er å stå midt i strømmen, kjenne rytmen, følge pulsen. Da blir livet ikke et prosjekt vi prøver å fullføre, men en prosess vi får delta i. Det skjer i hvert pust, i hver bølge, i hvert lysglimt. Det skjer alltid – levende, blivende, i bevegelse.