Når bekreftelse blir valuta
Om rikdom, verdier og en kultur som belønner illusjoner
Når skattelistene publiseres, handler den offentlige samtalen ofte om tallene: hvem som tjente mest, hvem som overrasket, og hvem som «raste» på listene. Men tallene i seg selv interesserer meg mindre. Det som fascinerer, er hva listene egentlig avdekker – ikke om enkeltmenneskers økonomi, men om oss som samfunn.
For rikdom er aldri bare et regnestykke. Rikdom er et speil.
Det vi gir oppmerksomhet, det vi belønner, det vi lar vokse, forteller noe grunnleggende om vår kultur, våre systemer og hvilke prosesser vi faktisk setter i gang. I dag viser speilet et bilde som er vanskelig å ignorere: vi beveger oss fra et samfunn som belønner bidrag, til et samfunn som belønner bekreftelse – ikke av kunnskap, fellesskap eller substans, men av identitet, fasader og iscenesettelser som ofte kan være nedbrytende.
En kultur der synlighet blir likestilt med verdi
Sosiologen Zygmunt Bauman beskrev vår tid som en «flytende modernitet», der identiteter ikke er stabile, men formbare – og derfor blir produkter. I en slik kultur blir det viktig å vise hvem man er, og stadig mindre viktig å være noe med faktisk substans.
I denne dynamikken får vi:
en oppmerksomhetsøkonomi der synlighet er valuta
en identitetsøkonomi der iscenesettelse gir avkastning
en forbrukskultur der alt kan bli innhold
en samfunnslogikk der verdi knyttes til respons fremfor effekt
Shoshana Zuboff skriver om hvordan digitale plattformer ikke lenger skaper verdi av menneskelig arbeid, men av menneskelig adferd. Vi er ikke brukere – vi er råmateriale. Og økonomien følger etter.
Et systemisk fenomen - ikke et individuelt problem
Dette handler ikke om dem som tjener pengene. Ikke om influencerne, kjendisene eller de som har lært å manøvrere i det digitale landskapet. Det handler om oss – våre klikk, våre vaner, våre ubevisste mikrovalg. Når millioner av mikrovalg peker i samme retning, begynner kultur å ta form. Systemer tilpasser seg. Markeder vokser. Hele verdikjeder legges om.
Vi høster det vi dyrker – også når vi ikke er bevisste på hva vi dyrker. Dette er kjernen i Opplevelsesøkologi - samspillet mellom menneske, kultur, natur og system. Hvert nivå påvirker hverandre i et dynamisk kretsløp:
Menneske: Når bekreftelse blir valuta, endres vår indre motivasjon. Psykologisk helse, livskvalitet og mestring påvirkes av hvordan vi speiles i andres oppmerksomhet. Mange blir mer opptatt av hvordan de fremstår enn av hva de faktisk skaper.
Kultur: Sosiale normer og verdier formes av hva vi belønner. Når synlighet trumfer substans, forsterkes individualisme, sammenligning og kortsiktig tenkning. Fellesskap og langsiktig ansvar blir mindre attraktivt.
Natur: Forbruk og miljøbelastning følger logikken i systemer som belønner oppmerksomhet fremfor bærekraft. Kortvarige trender driver ressursbruk, overforbruk og svekkelse av økologiske systemer.
System: Algoritmer, markedsmekanismer og belønningsstrukturer skaper feedback-loops som gir mer av det som belønnes – ofte uavhengig av om det styrker fellesskap eller kvalitet. Systemteoretikere som Donella Meadows og Fritjof Capra minner oss om at systemer skaper det de er designet for å skape. Når systemene våre belønner respons fremfor konstruktiv effekt, vil vi få mer av det som skaper respons – uavhengig av om det bygger ned eller bygger opp.
Når vi belønner illusjoner, får vi mer illusjon. Når vi belønner substans, får vi mer substans.
Fra bidrag til bekreftelse
Vi står i en tydelig forskyvning:
fra fellesskap til individ
fra substans til overflate
fra kvalitetsutvikling til kvantitetsjag
fra langsiktighet til umiddelbarhet
fra kollektiv verdiskaping til personlig merkevarebygging
Tidligere speilet økonomien våre reelle bidrag til fellesskapet – arbeid, omsorg, kompetanse og fysisk verdiskaping. I dag speiler den i større grad vår appetitt på avledning, identitetspolering og eskapisme. Vi har skapt en kultur der bekreftelse er blitt en valuta, kanskje til og med mer verdifull enn kunnskap og klokskap. Og belønningene følger deretter.
Spørsmålet er ikke hvorfor noen blir rike av dette. Spørsmålet er: Hvorfor er vi villige til å betale for det? Og hva gjør det med oss som samfunn?
Hvis utviklingen fortsetter, kan vi stå overfor et samfunn der:
identitet blir viktigere enn integritet
påvirkningskraft trumfer faglig kompetanse
synlighet erstatter kvalitet
personlig merkevare erstatter kollektiv innsats
fellesskapet svekkes i møte med individets uendelige iscenesettelse
Sosiologisk beveger vi oss fra produksjon og gjensidig avhengighet til oppmerksomhet og konkurranse. Psykologisk fra indre motivasjon til ytre speiling. Systemisk fra langsiktig bærekraft til kortsiktig belønning.
Hvordan kan vi endre retning?
Endre systemets belønningsmekanismer
Systemteori er tydelig: det du måler og belønner, får du mer av. Skal vi snu utviklingen, må vi skape strukturer som belønner:
relasjoner
reell verdiskaping
kompetanse
dybde
samfunnsnytte
ansvarlig innovasjon
bærekraftig livskvalitet
Det betyr også å svekke systemer som kun belønner synlighet, påvirkningskraft og kortsiktig oppmerksomhet.
Styrke fellesskapets verdier
Sosiologiske modeller for sosial kapital viser at samfunn med sterke fellesskap har:
bedre helse
høyere tillit
større trygghet
mer bærekraft i både økonomi og miljø
Når fellesskapet svekkes og individualismen vokser, forvitrer disse strukturene. Kulturen må derfor igjen bli en aktiv kraft - ikke bare en bakgrunn.
Gjenvinne menneskets plass i systemet
I kompleksitetsteori og bærekraftig systemledelse ligger det et tydelig budskap:
Vi må forstå oss selv som integrerte deler av større helheter – natur, samfunn, økonomi, kultur. Når vi mister helhetsblikket, mister vi retning.
Et annet blikk på rikdom
Skattelistene viser oss ikke hvem som bidrar mest. De viser oss hva vi som kultur belønner – og hva slags logikker vi lar vokse.
Rikdom er ikke kjernehistorien. Kjernehistorien handler om verdier.
Hvilke kvaliteter gir vi oppmerksomhet?
Hvilke idealer gjør vi lønnsomme?
Hva holder vi oppe - og hva bryter vi ned?
Hvilken kultur gir vi videre til de som kommer etter oss?
Og kanskje viktigst:
Hva slags samfunn forsøker vi egentlig å skape, når bekreftelse har blitt vår mest verdifulle valuta?