La humla suse og livet spire

Hagen er mer enn et prosjekt med sjekklister og målbare resultater. Den er et levende system i samspill med tid, vær og liv. Når vi gir rom for det som får vokse litt vilt, kan vi også komme nærmere noe i oss selv.

Jeg står i hagen min, omgitt av både det ryddige og det ville. Det er vår, og livet folder seg ut i alle retninger. Likevel er det en stille uro i meg. Ikke først og fremst på grunn av ugresset som spirer, men på grunn av stemmen som hvisker: «Legg duk og grus, da blir det enklere.» Det er så fristende å rydde. Jevne ut. Effektivisere. Robotklipperen suser, tujaen står i giv akt. Forvandle hagen til et prosjekt vi kan krysse av på lista.

Men hva skjer egentlig når vi vinner over kaoset? Hva mister vi på veien?

Det vi mister når vi rydder for mye

Bak det som ofte fremstår som et praktisk valg, ligger en dypere realitet. Når vi ruller ut duk og grus og holder plenen kortklipt og pen, mister vi ikke bare blomster. Vi mister forbindelsene som gjør hagen levende.

Nektaren som holder humla i live forsvinner. Leveområdene til bier, biller og sommerfugler forsvinner. Med dem forsvinner også fuglene. Og plutselig er det stille. Ikke fordi vi har ryddet, men fordi vi har fjernet det som bar livet.

Sabima har dokumentert hvordan robotklippere og strigla hager fører til at det biologiske mangfoldet faller dramatisk. Blomster forsvinner, og med dem forsvinner humlene. Verdens naturfond (WWF) minner oss om at det nå er høysesong for pollinatorene i norsk natur, men at bestanden krymper. Som de sier:

"En stramt frisert gressplen er for mange et tegn på en velstelt hage, men for pollinatorer og andre insekter er det en biologisk ørken."

Hagen som levende system

Hagen er mer enn et uteområde. Den er et speil. Et økosystem. Et uttrykk for hva vi tror på og hvilke verdier vi lever etter. Den er ikke bare jord og planter. Den er en vev av forbindelser i konstant bevegelse.

Når vi lar noe vokse litt vilt, inviterer vi til liv. Vi gir rom for samspill og rytme. Vi samarbeider med naturen i stedet for å kontrollere den. Å arbeide med hagen som levende system betyr å være til stede, lytte, justere, være i dialog. Det handler om å anerkjenne at livet ikke alltid lar seg rydde inn i stramme linjer.

En annen form for rikdom

Når vi lar hagen få være mer enn et prosjekt, skjer noe med oss også. Vi får del i en annen form for rikdom. En rikdom som ikke handler om orden, men om forbindelse.

Dette kan være:

• Summingen fra humlene i villblomstene

• Vinden som leker i trærne

• Stillheten som oppstår når vi er til stede i rytmen

Slike øyeblikk skaper en følelse av sammenheng. Av at vi er en del av noe større.

Ulike hager, ulike liv

Men dette er viktig: Det handler ikke om en riktig eller gal måte å være i hagen på. Ikke om at plen er feil og blomstereng er riktig. Ikke om å skamme seg over grus eller å dyrke villnisset for villnisset sin skyld.

Kos deg med hagearbeidet. Nyt luking, klipping, planting - det kan gi dyp glede i seg selv. Hagen, som livet, kan være både et sted for orden og for villskap. Begge deler kan romme skjønnhet og mening.

Det er ikke metoden som avgjør. Det er motivasjonen. Den indre innstillingen.

Når hagen får være en del av et levende system, får vi en mulighet til å øve oss på tilstedeværelse og samspill. Vi får en invitasjon til å delta i prosesser vi ikke kan kontrollere fullt ut – men som vi likevel kan bidra til.

Hva inviterer du inn i ditt liv?

Neste gang du ser ut på hagen din, spør deg selv: Hva ønsker du å gi rom for?

Er det plass til det uforutsigbare, det livgivende, det som får vokse litt på egne premisser?

Å la humla suse handler om mer enn hage. Å arbeide med levende systemer betyr å være del av noe større - en bevegelse mot mer flyt, mer samspill og mer naturlig rytme. Det handler om holdning. Det handler om å omfavne både det uforutsigbare og det vakre som ligger i det. Det handler om å lytte etter livet - og velge noe som kanskje ikke er det enkleste, men det mest levende.

Kanskje er hagen vår et treningsfelt for hvordan vi møter livet ellers: Relasjoner, arbeid, endringer. Hva skjer når vi legger mindre vekt på kontroll og mer vekt på tilstedeværelse? Hva skjer når vi begynner å se verden, og oss selv, som levende systemer?

Vil du utforske mer?

Hva tror du det ville bety for deg å slippe taket litt mer, og heller være til stede i det som er? Da er du hjertelig velkommen inn i samtalen.